Om
Akkarvik
Bygda strekker seg fra nord i Akkarvikdalen til sør
på Akkarviknesset og fra Kirkenesset i øst til fjellene
med Trolltind på topp i vest. Den gang jeg var barn,
tredve-førti år siden, var det ganske tett med folk her.
Mange av plassene i det som i dag heter Akkarvik, hadde egne navn og
var nesten egne byder i gamle dager. På bildet til venstre ser du
deler av det som het Akkarviknesset før (og til dels nå).
Jaktkartet
til grunneierlaget kan gi deg et inntrykk av bygdas geografi.
Bygda har vært bebodd i
hvert fall fra 1600-tallet da det var en del skog her. Det er gjort
funn som tyder på at øya og bygda har hatt folk i flere
tusen år, men før jeg har sett mer på kildene
skriver jeg ikke mer om det.
Vika som gir bygda navn er sørøstvendt og danner
en naturlig havn
som
beskytter båtene mot det værste været. Dette er
eneste havna på øya som ikke har molo. Her går
fjellene fra 0 moh til 850 moh på en strekning som i
horisontalplanet bare er 400 meter. Turmulighetene er mange, både
for de som liker å
gå mest mulig flatt og for de som liker å klatre litt eller
mye. Godt fottøy er viktig, det kan være en del våt
myr i sommerhalvåret.
I mørketida
blir alle fine dager som blåtimen i Blåfjell.
Hør med befolkningen om hvilke steder en bør
holde seg unna for å unngå steinras og/eller sneras.
Siden veiene på øya stort sett ligger i
nærheten av vannlinjen, er det flotte sykkelmuligheter uten alt
for kraftige oppoverbakker. Avstandene, med litt over to mil til
nærmeste bygd, er akkurat passe for dagens sykkeltrening. Veiene
blir gjerne sne- og isfrie i slutten av april/begynnelsen av mai, selv
om sneen fortsatt ligger på bakken mellom husene.
Skimulighetene om vinteren er fantastiske, med
både dalfører og strandlinjene å ta av. Her er det
ingen skiforening som lager alt for trange spor, du kan preparere selv
eller gå i spor andre har tråkket før deg. Flere
steder innover Akkarvikdalen har plasser som nærmest tigger deg
om å tenne et lite bål og grille pølser, eller sitte
og nyte kakaoen og en pause før turen hjem.
|